Ellers har vi hatt besøk fra Norge. Jan-Otto fra KFUK-KFUM har vært her en uke for å følge oss opp og for å sjekke at programmet her holder god standard. Lite misnøye å hente hos meg, likevel er det fint for gruppa å snakke med noen utenfra. Særlig fint var det at han hadde med sjokolade. Jeg og Iselin har bestemt oss for å ta et lite stykke Norge hver dag, det holder helt til Iselins familie forhåpentligvis kommer med nye forsyninger i midten av november.
For å gi dere et innblikk i prisene her nede skal jeg gi dere eksempler på hva du kan få for 30 norske kroner:
36 aviser
180 drops
45 mangoer
30 bussturer
En times taxitur
90 fyrstikkesker
En kilo indrefillet
Når vi først snakker om mat… Vi har fordelt ukedagene mellom nasjonalitetene sånn at alle får muligheten til å lage hjemlige retter. Litt blandet respons på retter som lapskaus og havregrøt…
Morsom hvordan jeg ofte er skeptisk (med stor S) til det som blir servert oss. Likevel blir jeg gang på gang positivt overasket, kokt kylling er for eksempel en skjult skatt.
Ellers fant vi kakaopulver for noen uker siden. Så forrige uke stod den første, definitivt ikke siste, browniesen på bordet. Så da koset vi oss i sofaen med kake og film. Det fine med en flerkulturell gjeng er at alle vil vise frem det beste av vår kultur, dette gjenspeiles også på menyen:
Risrett fra Madagascar. Litt uenighet om når middagen bør være og om den skal være kald, varm eller lunken….
Kenyansk ugali. Jaja.. hva skal man si.. det metter...
Risengrøt. Da vi fortalte at dette var en vanlig rett i Norge ble Hery lettet, for hun likte det kjempegodt uten sukker, kanel og smør. De fleste gassere spiser ris tre ganger om dagen.
Noe som er ulikt fra Norge er alle barna man ser her. Ser jo sjeldent babyer eller barn under skolealder hjemme. Her derimot er det alltid et barn som gråter eller en dame som ammer. Det ammes til og med samtidig som man går her.
Ellers har alle hatt influensa. Leiligheten vi bor i er ikke større enn at det tok 2-3dager før alle var dårlige. Det viste seg at presidenten av YWCA også driver et alternativt legesenter så Caroline fikk behandling når vi var der på besøk. De brukte strøm mot hånden og om det gjorde vondt var det mulig å se på et ark hva som feilet henne. Men la oss håpe at metoden ikke fungerer, for etter undersøkelsen viste det seg at hun hadde problemer med alt fra indre organer til prostata…
Ellers har det vært åpning av den nye skolen som er betalt av medlemer i Norge. Damene på kontoret sov i huste vårt dagen før åpningen. Vi stilte med middag og kake til Claudia som hadde bursdag. Glad for at vi har dem, de er utrolig hyggelige og fikser alt.
Sermonien var fin og det er tydelig at ledelsen og barna setter pris på det nye bygget. Dagen kunne likevel nesen endt i en katastrofe. Noen hadde tent på gresset nedenfor der vi bor og det tok ikke kort tid før det utviklet seg til en skogbrann som nærmet seg det nye skolebygget. Typisk at vi ikke hadde vann heller, isteden brukte vi diverse trær og palmer i håp om å slå i hjel flammene. Det funket og flammene stoppet en meter fra det nye huset. Glad vi ikke var her alene den dagen.
Oki, til slutt en liten oppskrift på fruktsalat:
Alt du trenger er en kurv med jordbær… nei søren, det er jo ikke jordbærsesong i Norge. Men dere kan jo kutte opp tre mangoer… nei, stemmer… folk flest kan jo ikke ta seg rå til å kjøpe det hjemme… Banan alene er jo godt det og?... jaja, synd for dette smaker kjempegodt i solsteiken. (ja, jeg prøver å ta igjen for at dere forteller meg om julegodt og snø...myyyy)
Ellers er det bra brevene har kommet fram. Var en fornøyelse å skrive. De som skrev i boka mi fikk denne gangen. Har fått nye lommepenger nå så kanskje jeg tar meg råd til å skrive noen til...
